docplayer.no

Elektriske biler har allerede vært på markedet i mange år. Tesla var den første kommersielle bedriften som turte å satse på masseproduksjon av elektriske biler.

Elon Musk grunnla selskapet i 2003, og Norges første Tesla ble solgt i 2012. Siden den gang har Tesla vokst seg store på det norske markedet. En artikkel fra Dinside kunne i 2019 avsløre at Tesla nå har Norges mest solgte bilmodell. Det er veldig imponerende.

I tillegg er det mange andre store bilselskaper som satser på grønn teknologi. Toyota har hatt suksess med sin Prius-modell, Volkswagen selger sin egen ”e-Golf” og mange andre er i utviklingsfasen.

Men hva er det egentlig som gjør de elektriske bilene så populære blant nordmenn? Har alle fått øynene opp for den global oppvarmingens skrekkscenarioer? Eller er det en potensiell økonomisk gevinst som lokker folk flest?

Det skal vi forklare i denne artikkelen.

Hvilke økonomiske fordeler får man ved å kjøre elektrisk bil?

Først og fremst kan vi starte med å forklare statens motivasjon. Regjeringen har bestemt at de ønsker å få en så miljøvennlig norsk bilpark som overhodet mulig.

Da blir man nødt til å selge flere el-biler og færre diesel- og bensindrevne biler. Så enkelt er det.

En rekke tiltak ble iverksatt for å lokke nordmenn til å kjøre mer miljøvennlig. Dette er noen av dem:

– Gunstige lånevilkår på billån.

– Kjøring i kollektivfeltet nær de store byene.

– De har satt opp offentlige ladestasjoner flere hundre steder i landet. Her kan man lade bilen til en billig penge.

– Flere norske byer har innført gratis parkering for el-biler. De har også passet på at el-biler får de beste parkeringsplassene, ikke ulik handicap-ordningen.

– Billigere fergeturer og bomprisavgifter.

– Ingen eller meget lav årsavgift.

Geografiske ulikheter

I Oslo har det blitt sett på som en gave at man kan kjøre i kollektivfeltet på vei til jobb. Hvis man bor i Gudbrandsdalen er man i liten grad påvirket av en slik fordel. Men der kan det være at kommunen har innført andre fordeler for el-bileiere.

Poenget er at du selv blir nødt til å sette deg inn i hvilke fordeler du har som el-bileier i den kommunen du bor i. Det kan være at det egentlig ikke er særlig gunstig å kjøre miljøvennlig der du bor. Slike ting blir du nødt til å inkludere i regnestykket ditt.

Kan man stole på at fordelene opprettholdes ”i det uendelige”?

Nei, man kan ikke det. Når kun et fåtall nordmenn kjører el-biler er det veldig enkelt å kaste fordeler etter dem. Grunnen er at regnestykket ikke blir så stort. Problemer er at kostnadene øker i takt med antall el-biler på veiene. Det har ført til at flere av fordelene allerede er i gang med å forsvinne.

Teknisk Ukeblad har utført en omfattende økonomisk analyse innenfor dette feltet. Forskningsspørsmålet de jobbet med var: vil det fortsatt være økonomisk gunstig å kjøpe el-bil etter at alle fordelene har forsvunnet? Svaret var: ja, det vil det være. Hovedpoenget er at drivstoffkostnadene ved å kjøre diesel- eller bensinbil vil overgå kostnadene av å kjøpe en flunkende ny el-bil. Strøm koster nemlig ”ingenting” sammenlignet med tradisjonell drivstoff.

Og hva skjer hvis regjeringen opprettholder alle eller noen av de andre økonomiske fordelene? Jo, da vil det nemlig være enda billigere å kjøre el-bil.

Sammendrag: bør jeg kjøre på strøm for å redde økonomien?

Det kan i hvert fall være en veldig god idé å utforske hvilke muligheter du har.

Alt er selvfølgelig relativt. Ingen hevder at det å kjøpe en Tesla til flere hundre tusen nødvendigvis er billigere enn en brukt Golf til 25,000. Allikevel utvikles det el-biler som passer til alle prisklasser. I tillegg har det allerede kjørt rundt elektriske biler i Norge i mange år. Det betyr at man allerede nå kan gjøre et godt kjøp på Finn.no hvis man ønsker å kjøpe en brukt el-bil.

Ikke bare er Norge et av landene som belønner de som bidrar til en bærekraftig bilpark. Det viser seg også at man uansett vil spare penger på å kjøpe en elektrisk bil – uavhengig av om staten subsidierer og legger til rette for det.

Det blir vanligere og vanligere å ta opp forbrukslån. Antall banker og låntakere virker å være i eksplosiv vekst. NRK kunne avsløre at hele 3,5 millioner lånesøknader ble sendt inn i løpet av 2017. Det var en vekst på hele 24 % fra året før. Og det ser ikke ut til at trenden stopper med det første.

Utenlandske statsborgere har like stort behov for å søke penger som nordmenn, enda religiøse barrierer kan sette en stopper. Det er tross alt rundt 14 % utlendinger i Norge, skal man tro tall fra SSB. Derfor er det mange som lurer på utlendingers mulighet til å skaffe forbrukslån. Det skal vi redegjøre for i denne artikkelen.

Når innvandrere skal søke om kreditt

Reglene for hvorvidt utlendinger kan få innvilget forbrukslån er ikke helt tydelige. De ulike bankene har forskjellige regler på hvem de lar søke. Dette gjelder både når det kommer til alder – og eventuelt krav om norsk statsborgerskap.

Det vanligste er at bankene i hvert fall lar deg søke både forbrukslån, eller samle gjeld med refinansiering hvis du har et personnummer. Kravet er som regel at innvandrere har har bodd og skattet til Norge i mer enn tre år sammenhengende. Mange innvandrere har et såkalt midlertidig personnummer (også kalt D-nummer). Dette har du ikke mulighet til å søke lån med.

Er vilkårene annerledes for utlendinger

På en måte kan man det. Samtidig er det veldig viktig å påpeke at dette ikke har noe med diskriminering å gjøre. For banken handler det verken om hudfarge, opprinnelsesland eller religion. Det handler kun om risiko.

Forbruksbanker i Norge har ikke myndighet til å følge opp saker i andre land. Det vil si at dersom en utlending tar opp forbrukslån i Norge og flytter hjem til hjemlandet sitt for godt, så kan banken se disse pengene som tapt verdi. Og da forstår du nok også hvorfor mange banker ikke tør å gi penger til mennesker uten norsk statsborgerskap.

Risikoen er rett og slett for høy.

Nettsøknader er blitt vanlig

Bankene har i stor grad ”tvunget” kundene over til å søke om forbrukslån på nett. En av hovedgrunnene er at de sparer mye kostnader på å få lånesøknader gjennom et automatisert og trygt system.

Derfor anbefales det alltid å fylle inn sin første forbrukslånsøknad på nett – for både nordmenn og utlendinger. Hvis du får avslag uten å få noen form for begrunnelse, så skader det neppe å ta en telefon til banken. Det er litt ulike regler på om du kan få informasjon om søknaden din via telefon. Men det skader uansett ikke å prøve.

Å bruke et mellomledd

Ja, det vil man alltid gjøre – både for utlendinger og nordmenn. La oss si at låneagenten sjekker muligheten for forbrukslån hos ti ulike banker. Sannsynligheten er ganske stor for at minst én av dem ønsker å få deg som kunde.

Hvis du selv skal klikke deg rundt og fylle inn ti forskjellige lånesøknader, så kan det ta utrolig lang tid. Du sparer veldig mye tid på å bruke en låneagent som Zmarta eller Lendo.

Siste ord

Det er ikke umulig for utlendinger å få innvilget forbrukslån i Norge. Alle forbruksbanker i Norge forplikter seg til å behandle søknaden din hvis du har fast inntekt, et norsk personnummer samt er over 18 år. Dette gjelder også for utenlandske statsborgere.

Likevel skal man vite at samtlige låntakere ”konkurrerer” på like premisser. Man får verken bedre eller verre betingelser fordi man er utlending. Hvis man ikke har norsk statsborgerskap, så finnes det dog en mulighet for at banken mener at det vil være høy risiko forbundet med det å låne ut penger til deg. Det vil enten gjenspeile seg i en høy effektiv rente eller et blankt avslag. Husk på at det uansett ikke skader å prøve.