Det blir vanligere og vanligere å ta opp forbrukslån. Antall banker og låntakere virker å være i eksplosiv vekst. NRK kunne avsløre at hele 3,5 millioner lånesøknader ble sendt inn i løpet av 2017. Det var en vekst på hele 24 % fra året før. Og det ser ikke ut til at trenden stopper med det første.
Utenlandske statsborgere har like stort behov for å søke penger som nordmenn, enda religiøse barrierer kan sette en stopper. Det er tross alt rundt 14 % utlendinger i Norge, skal man tro tall fra SSB. Derfor er det mange som lurer på utlendingers mulighet til å skaffe forbrukslån. Det skal vi redegjøre for i denne artikkelen.
Når innvandrere skal søke om kreditt
Reglene for hvorvidt utlendinger kan få innvilget forbrukslån er ikke helt tydelige. De ulike bankene har forskjellige regler på hvem de lar søke. Dette gjelder både når det kommer til alder – og eventuelt krav om norsk statsborgerskap.
Det vanligste er at bankene i hvert fall lar deg søke både forbrukslån, eller samle gjeld med refinansiering hvis du har et personnummer. Kravet er som regel at innvandrere har har bodd og skattet til Norge i mer enn tre år sammenhengende. Mange innvandrere har et såkalt midlertidig personnummer (også kalt D-nummer). Dette har du ikke mulighet til å søke lån med.
Er vilkårene annerledes for utlendinger
På en måte kan man det. Samtidig er det veldig viktig å påpeke at dette ikke har noe med diskriminering å gjøre. For banken handler det verken om hudfarge, opprinnelsesland eller religion. Det handler kun om risiko.
Forbruksbanker i Norge har ikke myndighet til å følge opp saker i andre land. Det vil si at dersom en utlending tar opp forbrukslån i Norge og flytter hjem til hjemlandet sitt for godt, så kan banken se disse pengene som tapt verdi. Og da forstår du nok også hvorfor mange banker ikke tør å gi penger til mennesker uten norsk statsborgerskap.
Risikoen er rett og slett for høy.
Nettsøknader er blitt vanlig
Bankene har i stor grad ”tvunget” kundene over til å søke om forbrukslån på nett. En av hovedgrunnene er at de sparer mye kostnader på å få lånesøknader gjennom et automatisert og trygt system.
Derfor anbefales det alltid å fylle inn sin første forbrukslånsøknad på nett – for både nordmenn og utlendinger. Hvis du får avslag uten å få noen form for begrunnelse, så skader det neppe å ta en telefon til banken. Det er litt ulike regler på om du kan få informasjon om søknaden din via telefon. Men det skader uansett ikke å prøve.
Å bruke et mellomledd
Ja, det vil man alltid gjøre – både for utlendinger og nordmenn. La oss si at låneagenten sjekker muligheten for forbrukslån hos ti ulike banker. Sannsynligheten er ganske stor for at minst én av dem ønsker å få deg som kunde.
Hvis du selv skal klikke deg rundt og fylle inn ti forskjellige lånesøknader, så kan det ta utrolig lang tid. Du sparer veldig mye tid på å bruke en låneagent som Zmarta eller Lendo.
Siste ord
Det er ikke umulig for utlendinger å få innvilget forbrukslån i Norge. Alle forbruksbanker i Norge forplikter seg til å behandle søknaden din hvis du har fast inntekt, et norsk personnummer samt er over 18 år. Dette gjelder også for utenlandske statsborgere.
Likevel skal man vite at samtlige låntakere ”konkurrerer” på like premisser. Man får verken bedre eller verre betingelser fordi man er utlending. Hvis man ikke har norsk statsborgerskap, så finnes det dog en mulighet for at banken mener at det vil være høy risiko forbundet med det å låne ut penger til deg. Det vil enten gjenspeile seg i en høy effektiv rente eller et blankt avslag. Husk på at det uansett ikke skader å prøve.